Ellen Smidt får tilbud om en stilling i Finnmark. Som en del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Helene Uri får også en telefon. Stemmen i røret forteller at han er en slektning av henne og at hennes oldefar var sjøsame. Dette har aldri familien snakket om. Den ene historien er sann, den andre er diktning. Sammen blir det en roman om familie og språk, ord og tilhørighet.
Engasjerende og nær beretning om alt som kan bli borte. Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann..Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid.