Den som har fulgt med på advents-serien Jul i Blåfjell på NRK, vet at alle rødnissene samles på Månetoppen Lille julaften for å feire Den store Langluefesten. Slik har det vært i hundrevis av år, og slik har alle trodd det skulle være til evig tid. Men i år blir det strid mellom rødnisser og blånisser om hvem som har rett til å være på Månetoppen.

Under blåbærplukkingen i høst tok rødnissene seg den frihet å plukke alle Månetopp-blåbærene, så det ikke ble noe igjen til blånissene. Dermed kan heller ikke blånissene lage Den blå timen hver dag i desember. Det kan de bare gjøre hvis de har de saftige og kraftige blåbærene fra Månetoppen.

Slik går det til at rødnissejenta Jentungen møter blånissegutten Storm, og sammen vil de prøve å finne ut hvem som egentlig har rett til Månetoppen. De legger ut på en lang og farlig tur til havet, der den urgamle, kloke Grånissen bor, han som hverken er rød eller blå og som holder med alle og ingen.

I en gammel kiste har han en rød eller blå lue som forteller hvem som skal ha rett til Månetoppen den dagen de ikke lenger klarer å holde den gamle Månetoppenigheten og leve i fred med hverandre. Han ber Storm og Jentungen tenke på hva de ville ha gjort hvis de to var bror og søster, ville de strides da? Hører vi ikke egentlig sammen, alle vi som bor under den samme blå himmelen, selv om vi har forskjellige luefarger?

"Ser vi en sak fra to sider, blir det aldri uro og aldri strider," sier Grånissen.