Dødsstraffen ble avskaffet i Norge i 1902, ut fra det hensyn at en slik straffemåte var forrående og demoraliserende for et samfunn. Ved frigjøringen i 1945 ble dødsstraffen innført igjen, og den kom til å spille en sentral rolle i det norske etterkrigsoppgjøret. Påtalemyndigheten la ned påstand om dødsstraff i 139 tilfeller. 72 personer ble faktisk dødsdømt, 37 av disse henrettet ved skyting. Hvorfor ble dødsstraff gjeninnført etter krigen? Hva veide tyngst - for og imot? Dommen til døden omhandler de ulike sidene ved gjeninnføringen av dødsstraffen: lovgivning, rettspraksis og opinion. Her presenteres "innsiden" av det norske samfunn - de innestengte følelsene av hat og trang til hevn i 1945, men også de høyverdige idealene som disse følelsene ble veid imot.

Dommen til døden er den første samlede fremstillingen av måten dødsstraffen ble praktisert på under Norges overgang til demokrati etter 1945. Boken inngår i serien "Å overkomme fortiden", som er basert på et forskningsprosjekt der ulike sider av det norske etterkrigsoppgjøret studeres og settes inn i en større, internasjonal sammenheng.