Maktens tekster I tidligere samfunn var makten synlig og personlig - det var nok å peke på kongen, godseieren eller biskopen. I dag er makten mer anonym - den taler til oss gjennom tekster. Staten styrer gjennom brev og rundskriv, dømmer oss etter lovparagrafer, oppdrar oss gjennom skolebøker, etc. Men hvordan oppdager vi makten i en tekst?
Det finnes flere meningsskapende instanser i teksten: forfatteren, leseren og det objektet eller saksforholdet som beskrives. Men hvem som styrer hvem er ikke umiddelbart klart. For å forstå dette trekantdramaet, må man kjenne tekstens egne meningsskapende koder. Da kan vi også få øye på hvem og hva som kommer til orde i samfunnet.
Om serien Makt- og demokratiutredningen:
I et stortingsvedtak 11. desember 1997 ble det besluttet å utføre en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen skal foregå over en femårsperiode fra 1998 til 2003. Makt- og demokratiutredningen 1998 - 2003 har inngått et samarbeid med forlaget Gyldendal Akademisk for publisering av en serie med bøker fra utredningen.
Utredningen går spesielt inn på: Analyser av globaliseringens virkninger for Norge Videreføring av den forrige maktutredningens studier av statsmakt Betydningen av desentralisering, regionalmakt og lokale maktstrukturer Betingelser for kollektivdannelse og organisering Deltakelse og makt for ulike sosiale grupper Likestillingsprosesser og kjønnsmakt Informasjons- og kommunikasjonsmakt Idémakt og identitetsmakt Kunnskapsmakt Maktstrukturer i næringslivet Makt og demokrati i arbeidsmarkedet og på arbeidsplassene