Ondskap dreier seg ikke bare om gruvekkende handlinger som drap, terror og etnisk rensing. Tildekket av «de beste hensikter» og med merkelapper som kostnadseffektivhet, kvalietssikring og forskningsbasert viten har ondskapens teknikker og logikker fått lov å utvikle seg også i det moderne behandlingssamfunnet. Det gir seg utslag i handlinger og holdninger som i seg selv ikke er livstruende, men som er egnet til å gi mennesker følelsen av å være betydningsløse, uverdige og avmektige. Eksempler fra vår egen nære fortid er tvangssterilisering, lobotomi, voldelig atferdsterapi og isolering av mennesker - alt begrunnet i enkeltmenneskets eller samfunnets beste. Det er et tankekors at fortidens misgjerninger ser ut til å opprøre oss sterkere enn vår egen samtids urettferdigheter. Vi snakker f.eks. om rasehygiene som et tilbakelagt stadium. Men hva er det vi har lagt bak oss? Tankegangen, metodene eller teoriene? Kanskje vi heller burde spørre: Hva ligger foran oss?

Bidrogsyterne er erfarne forskere fro ulike fagfelt innenfor behandlingssamfunnet. De benytter fellesnevneren ondskap i sine kritiske analyser av bestemte holdninger: og handlinger som bedrives innunder profesjonsmerkelappen sykepleie, vernepleie, fengselsvesen, eldreomsorg, barnevern eller genteknologi.