DE GAMLE NORDISKE MYTENE og sagnene kan utmerket godt leses som ren underholdning, og hoveddelen av denne boka består av fortellinger om Odin, Tor, Frøy og hva de nå heter alle sammen. Men under lesningen vil man kanskje begynne å undre seg over visse trekk og reflektere litt. Hvorfor finnes det for eksempel så mange tilsynelatende absurde trekk i dem? En forklaring kan være at de ikke var ment som underholdning, men som forklaring og legitimering av den førkristne kulturens verdenssyn. Man trodde faktisk på innholdet i mytene og sagnene: De hendelsene de berettet om, var uttrykk for noe son hadde skjedd.
Både gudemyter og heltesagn spilte en avgjørende rolle for de menneskene som fortalte dem og hørte dem. Ubevisst påvirket de menneskenes måte å oppfatte sin verden på. De var normgivende; de var eksempler til etterlevelse. De forklarte menneskene hvordan og hvorfor verden er blitt til det den er, og hvordan og hvorfor menneskene skal handle og tenke på en bestemt måte i forhold til seg selv, til samfunnet og omverdenen. De kunne forklare en rekke spørsmål som mennesket har stilt seg - fra de største til de minste: Hvordan er mennesket blitt til? Hvorfor ser en fisk ut som den gjør?
Mye av myte- og sagnstoffet har levd videre helt opp imot våre dager, og ikke minst ligger det nedfelt i folkelige fortellinger og forestillinger som en viktig del av vår kultur.