Fra forordet: Erindringen om det jeg opplevde under krigen i Norge fra april 1940 til mai 1945 rant etterhvert stille og umerkelig ned i glemselens hav. Hvert år etter 1945 feiret vi fredsdagen sammen med vennen Øistein og Anne-Sofie Strømnæs (onkel O og tante Å), henholdsvis sjef og nestsjef i etterretningsorganisasjonen XU. Etterhvert kom flerre tidligere XU-medarbeidere med. Til slutt var vi ca 20 som møttes i anledning av minnedagen. Etter at Øistein døde 21. juli 1980 sluttet vi å feire.

(...)

Vi som hadde vært tilsluttet XU, fikk høre at dette måtte vi ikke snakke høyt om. Det var så meget som skulle holdes hemmelig selv etter freden. I mange år gikk de fleste under sine dekknavn fra krigens dager.

Etter 40-årsjubileet for freden, i mai 1985, ble Anne-Sofie Strømnæs, nå Øisteins enke, intervjuet i Norsk Rikskringkasting. Hun sa at nå måtte det være på tide at XUs medlemmer ble løst fra sin pålagte taushetsplikt. Hun syntes at de nå måtte kunne snakke fritt om sine opplevelser under krigen. Taushetsplikten ble opphevet.