Markens grøde (1917) er en lovsang i romanform til jordbruk og nybyggerliv, og den brakte Hamsun Nobelprisen i litteratur i 1920. Boken er historien om nybrottsmannen Isak Sellanraa. Han ferdes i et norsk landskap, i Nordlands natur, men realiserer selve jorddyrkerens idé: Han er fra alle tider og alle land, han øver en gjerning som er uunnværlig, et arbeid som ikke bare er skapt av det elementære livsbehov, men som rører ved selve livsmysteriet. Boken ble kåret til Gyldendals beste bok gjennom tidene av norske bokhandlere i år 2000.