Tor Edvin Dahl har lagt vekt på å skildre mennesket Victoria, fra barndom og oppvekst med en overbeskyttende alenemor til hun med kraft og selvstendighet ble kronet til dronning som 18 åring. Hun var slett ikke glad for å skulle bli dronning. Hun ble det da hun var 18 år. Forelskelsen i Albert, giftemål, mor til 9 barn og visjonen om å være god for både familie og undersåtter preget livet hennes og dermed også denne biografien, som er velegnet som tilleggslitteratur i skolen så vel som interessant lesning for ungdom i en tid da monarkiet diskuteres med utgangspunkt i ”prinsessers” rolle.

Hun hadde imidlertid en sterkt utviklet pliktfølelse. Alternativet til å overta tronen var der aldri. Kjærligheten kom i neste runde. Da hun skjønte at hun måtte gifte seg for å sikre slekt og arverekkefølge, bad hun om råd og forslag til ekteskapskandidater. Hun lyttet til råd, og fant sin elskede Albert, som ble den store kjærligheten. Victoria var ingen enkel kvinne å leve sammen med. Hun visste godt hvem hun var, og hvilken makt og innflytelse hun hadde. Hun var viljesterk og bevisst, pliktoppfyllende og satte alltid rikets beste foran egne behov og interesser. Hun hadde gode hjelpere, lyttet til dem og brukte dem. Også på slottet. På den måten klarte hun rollen som dronning, hustru og mor. Hun ønsket til tider en mer anonym tilværelse, men var hun Dronning, så var hun Dronning. Da er det umulig å gå tur i parken alene. Sånn skjønner man når man er født inn i en kongelig familie.

I år er det 100 år siden Dronning Victoria døde. Hun er verdt en bok, særlig i disse tider.