Per Arne Dahl har i flere år gledet svært mange med sin spalte "Under åpen himmel" i Aftenposten. I boken møter man hverken tradisjonelle andakter eller systematisk gjennomgåelse av kristen tro og etikk. Snarere er det tale om livsbetraktninger. Mange har opplevd gjennkjennelse og er blitt utfordret til ettertanke. Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?