Bakgrunnen for rune alfabetet og tolkningen av tidlige runetekster har alltid representert noe av et mysterium for runeforskerne. Språkforsker Kjell Aartun viser nå at de norske runene er identiske med runer brukt i sernittiske språkområder, som i Troja (Lilleasia) og Kaanan (Palestina), så langt tilbake som 2000 f. Kr.

Man har tidligere trodd at runene bygget på det greske og det latinske alfabetet. Nå viser det seg å være omvendt: runene er et av flere orientalske skriftsystemer som i sin tur danner utgangspunkt for det greske og latinske alfabetet.

I tillegg viser Aartun at innskriftene på de første norske runesteinene er skrevet på et semittisk språk og består av erotisk-kultiske tekster. Nyere arkeologiske funn bekrefter at ulike middelhavsfolk, og særlig minoerne (som var semitter), reiste på hyppige handelsferder mot nord.

Også i forbindelse med de store folkevandringene kom semittisktalende folk til Norge. Snorre forteller: "desse Asiamennene vart kalla æser (...) i norderlanda breidde dei seg så ut at tungemålet til desse Asiamennene var det same i alle desse landa...".

En ny tolkning aven rekke kjente runeinnskrifter viser erotisk-kultiske tekster, ofte knyttet til det hellige samleie. Den samme fruktbarhetsreligionen som vi kjenner fra det gamle Orienten, har også vært utbredt her i Norge i før-norrøn tid.