26 år gamle Amalie kommer seg så vidt gjennom hverdagen etter at hun mistet broren sin. Andreas var et såkalt vidunderbarn. Han var et utrolig pianotalent og hadde musikk-/fargesynestesi, men bare 17 år gammel fikk han en psykose etter å ha røyket hasj. Etter dette slukes han av psykiatrien. Amalie innser at hun må til bunns i hva som egentlig skjedde dersom hun skal komme seg videre. Etter å ha fått innsyn i brorens journal forstår hun at systemet har sviktet totalt. Spørsmålet er om det var grunnet evne eller vilje. Dette er Miriam Neegaards første roman.