Ein poetisk kviskreleik. Dokka, både som leike og bilde, som representasjon for menneskeleg liv, er det fascinerande og tankevekkande utgangspunktet for Åsa Maria Krafts diktsamling Robotsand. Her høyrer vi stemmene frå padledokker - gravgåver i det gamle Egypt - og dokkene på øya Isla de las Munecas som er hengde opp i tre til minne om tapte barn. Vi møter også heimesnikra hundar plasserte i rundkøyringar og Hypsiphrone frå dei gnostiske skriftene. Robotsand er engasjerande, open og leikande, og dikta blir som eit kjedebrev eller ein kviskreleik gjennom tida, der lesaren sjølv tar del i lyttearbeidet.
I diktsamlinga 'Robotsand' er dokka, både som leike og symbol, eit bilete på menneskeleg liv. Dikta er nærast ein slags kviskreleik, og lesaren tar sjølv del i lyttearbeidet. Her kan vi mellom anna høyre stemmene frå padledokker, gravgåver i det gamle Egypt og dokkene som er hengde opp i tre til minne om tapte barn på øya Isla de las Munecas. Svenske Åsa Maria Kraft sine dikt er opne og leikande. Her finst heimesnikra hundar som er plasserte i rundkøyringar og Hypsiphrone frå dei gnostiske skriftene. Forfattaren skriv bøker som leikar seg i grenselandet mellom poesi og prosa, og ho har motteke fleire prisar. Dette er fyrste gong ho er omsett til norsk. Dikta i 'Robotsand' er gjendikta av Martin Ingebrigtsen. Omtalen er utarbeidd av BS.