Barns oppvekst hos slektninger har lange tradisjoner i vårt samfunn. Slektsfosterhjem som barneverntiltak er derimot et relativt nytt fenomen. Både i Norge og i andre vestlige land prioriteres fosterhjem i slekt. I boka belyses ulike sider ved utviklingen, etableringen og praktiseringen av slike fosterhjem. Tematikken i kapitlene spenner fra historiske utviklingstrekk til forskningsresultater om slektsfosterhjem, og tar for seg familieliv og relasjoner i spennet mellom det offentlige og det private. Boka er utarbeidet med utgangspunkt i et longitudinelt forskningsprosjekt som har pågått i 20 år, og den baserer seg på flere empiriske delstudier som er utført av forfatterne selv og andre forskere. Forskningsprosjektet er unikt i sitt slag, både fordi det studerer slektsfosterhjem over tid, og fordi det løfter fram perspektivene til barn, deres foreldre og slektningene som har fungert som fosterforeldre. Begrepsapparatet og perspektivene er fra sosiologisk teori.
Å velge fosterhjem til barn blant barnets slektninger er et relativt nytt fenomen innen barnevern, selv om det å vokse opp hos slektninger har lang tradisjon i vårt samfunn. Både i Norge og i andre vestlige land prioriteres nå slekt i valg av fosterhjem. Denne boken tar utgangspunkt i et prosjekt som har pågått over tjue år, som har studert slike slektsfosterhjem. Prosjektet er unikt fordi empiriske studier er gjennomført over så mange år, og fordi det løfter frem perspektivet til barna, foreldrene og slektninger som fungerer som fosterforeldre. Omtalen er utarbeidet av BS.