Forlaget skriver om denne boka:
Denne boken er et forsøk på å få Søren Kierkegaard i tale angående noen av de dypeste og mest gåtefulle sider ved menneskets eksistens. Gjennom å følge Kierkegaards beskrivelser av det drama som utfolder seg når et menneske bryter opp fra sin fortapte tilstand av spissborgerlighet og begir seg på vandring mot selvrealisering, rykker vi samtidig den komplekse dialektikken mellom livsløgn, angst, fortvilelse, frihet, håp og troens fylde nærmere inn på livet. På nesten brutalt vis åpenbares det hvordan mennesket, som det uutgrunnelige skjæringspunktet mellom evighet og tid, rommer i seg hele den motsetningsfulle spennvidden fra åndens frihet til legemets naturgitte forankring i tvang og nødvendighet.
For Kierkegaard kan individets livsoppgave beskrives som engasjementet i den tilsynelatende håpløse kampen for å kunne leve fullt og helt her på jorden, uten verken å fornekte ens åndelige tilhørighet og fordring eller legemets drifter og behov.
I den grad vi skal lykkes i å forholde oss til mangfoldet og kompleksiteten i Kierkegaards tenkning uten å miste helhetsbildet av syne, er det nødvendig å krysse noen av de tradisjonelle faggrensene. Kierkegaard selv sprenger slike skillelinjer i filler og lar uopphørlig de filosofisk, teologisk og psykologisk orienterte refleksjoner gjensidig belyse hverandre. Av den grunn vil boken ha interesse ikke bare for dem som er spesielt opptatt av Søren Kierkegaard, men for alle som er engasjert i det eksistensorienterte aspektet ved disse disiplinene.