I boka presenteres ny, samlet kunnskap om de mange og sammensatte sidene ved velferdsstatens utvikling etter folketrygdreformen i 1966, og om hvordan velferdsstaten har endret livsvilkårene for familier og individer. I 1966 fikk to av ti nordmenn inntekten sin som pensjon eller som lønn fra velferdsstaten. I dag er tallet fire av ti. Hva skyldes denne økningen? Hvilke overveielser og politiske diskusjoner ligger til grunn? Og hvordan har velferdsstatens endringer forandret folks liv? Med blikket rettet mot arbeidsmarked og arbeidsliv, trygd, helse og omsorg, familiepolitikk, barnevern, sosialhjelp og innvandringspolitikk, beskriver forfatterne i denne boka hvordan velferdsstaten setter sitt preg på stadig flere områder. Velferdsstatens utvikling er skapt gjennom sterk økonomisk vekst med oljen som en viktig kilde, et endret arbeidsliv, nye familieformer, en aldrende befolkning, økt innvandring, endret sykdomsbilde og medisinske framskritt. Utviklingen er også et resultat av skiftende politiske maktforhold og nye ideologiske strømninger.
Denne boken beskriver hvordan velferdsstaten har endret seg siden folketrygdreformen i 1966 og hvordan dette har endret levekårene til innbyggerne i Norge. Antall nordmenn som får inntekten sin som lønn eller pensjon fra velferdsstaten har steget fra to av ti i 1966 til fire av ti i dag. Boken tar opp hvilke politiske diskusjoner og overveielser som har resultert i disse forandringene. Det beskrives hvordan velferdsstaten setter sitt preg på samfunnet i arbeidsmarked og arbeidsliv, familiepolitikk, innvandringspolitikk, barnevern, trygd, helse og omsorg, og sosialhjelp. Anne Lise Ellingsæter er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo. Omtalen er utarbeidet av BS.
