Opplysninger2
| I 1988 ble Hervé Guibert diagnostisert med aids. Han visste ikke hvor lenge han hadde igjen å leve og begynte å skrive med et hastverk, en nødvendighet, en følelse av at tiden rant mellom fingrene på ham. Ut av dette kom den selvbiografiske romanen «Til vennen som ikke reddet livet mitt» - en brutal og gripende dokumentasjon av hvordan sykdommen preget livet hans, fysisk og mentalt. I mange år hadde Guibert skrevet nådeløst ærlige, ofte utfordrende tekster om utenforskap. Med «Til vennen som ikke reddet livet mitt» ble han kjent for et større publikum. Romanen utkom i Frankrike i 1990 og skapte et vanvittig spetakkel, blant annet fordi den avslørte dødsårsaken til hans venn, mentor og en av Frankrikes mest kjente intellektuelle figurer, Michel Foucault (i boken omtalt som Muzil). «Til vennen som ikke reddet livet mitt» står igjen som en av de mest betydelige franske litterære utgivelsene fra nittitallet. Dette er første gang Hervé Guibert utgis på norsk. Oversatt av Henninge Margrethe Solberg. Med forord av Bjørn Hatterud.
|
