Opplysninger2
| Norge er gjesteland ved verdens viktigste bokmesse i Frankfurt i oktober 2019. Det er et eksempel på norsk litteraturs internasjonale suksess. Litteraturpolitikkens verktøykasse er skrevet med dette som bakgrunn og argumenterer for en fremadrettet litteraturpolitikk i Europa ved å foreta en analyse av den norske litteraturpolitikken. Den består av et mangfold av styringsverktøy som har brakt norsk litteratur til et høyt nivå ut fra mange indikatorer. Til å være et lite samfunn og et lite språkmarked, skrives og utgis det et stort antall bøker. Forfattere, forlag, bokhandlere og andre bransjeaktører er viktige for bredde og kvalitet i produksjon og distribusjon av norsk litteratur. Men for at dette systemet skal trives, må det finnes en litteraturpolitikk som både er kulturpolitikk og kunnskapspolitikk. Boka består av sju deler som tar utgangspunkt i en analyse av den rollen litteraturen og skriftspråket har spilt for utviklingen av moderne samfunn. Deretter undersøkes litteraturpolitikkens områder og virkemidler og aktørene i det litterære systemet ut fra et perspektiv om det nødvendige samvirke mellom stat og det sivile samfunn. Staten skal skape den infrastruktur som private interesser og organisasjoner kan benytte. De juridiske virkemidlene ytringsfrihet og opphavsrett virker igjen på litteraturens økonomi. Her analyseres ulike støtteordninger som momsfritak, innkjøpsordninger og bokavtalen. En viktig del av boka tar for seg kunnskapslitteraturens betydning og utdanningsinstitusjonenes rolle. Dette er knyttet opp mot en drøfting av infrastrukturens betydning, som bibliotekene. Forfatterne beskriver hvilke virkemidler som fungerer som støtte til forfatterne og hvilke utfordringer forfatternes og forlagenes økonomiske situasjon i Europa står overfor ikke minst i form av ny teknologi. Det siste kapitlet er et argument for at en aktiv litteraturpolitikk er nødvendig for å utvikle et multimedialt kunnskapssamfunn.
|
