Det synes å være et paradoks at et land som er så totalt avhengig av sjøen for verdiskapning, bosetning og transport, i så stor grad er preget av landorientert militær tenkning. Så innarbeidet er denne tradisjonen i manges bevissthet at Hæren i forsvarsdebatten ofte brukes synonymt med Forsvaret. En konsekvens av denne dominerende landmilitære arv, synes å være at bruk av militæremakt i norsk sikkerhetspolitisk tenkning i stor grad assosieres med direkte krigshandlinger.

Forsvarsmaktens betydning i fredstid som uttrykk for nasjonal vilje og evne til å hevde egne interesser i forhold til andre stater, virker lite forstått eller vektlagt i norsk debatt. Denne tilsynelatende manglende erkjennelse av Forsvarets symbolske rolle og konkrete verdi som diplomatisk instrument, har praktiske konsekvenser for utformingen av Forsvaret og er derfor av aktualitet i dag,

Kommandør Jacob Børresen drøfter i denne boken aktuelle sjømilitære problemstillinger og bidrar dermed til å etablere for første gang et norsk referanseverk om maritim strategi og sjømilitær tenkning.