Christian Krachts lenge etterlengtede nye roman begynner med et minne; For 25 år siden, i romanen Faserland, virret en navnløs jeg-forteller rundt i et åndsforlatt Tyskland, for å ende over grensen til Sveits i Zürich. Oppsparket til Eurotrash liger altså i Krachts debutroman, og nå følger vi den samme fortelleren på en ny reise, i Sveits, inn i det fortellende-jeg og fortellerens egen familie. Det er en tragisk, komisk og høyst spektakulær fortelling om en familie som krysser sporene til de største begivenhetene i alpelandets egen historie.
Denne boka følger den samme hovedpersonen som i Christian Krachts debutroman “Faserland” (1995): en navnløs mann i slutten av tjueårene fra en velstående familie som reiser sørover fra Tyskland. Nå drar han på en ny reise inn i Sveits hvor han krysser spor med både sin egen familie og fortellerens egen familie. Boka går inn på Krachts egen familiehistorie, som sammenfaller med sveitsisk historie og deres mislykkede forsøk på det han kaller “de-nazifisering”. Romanens verden og vår virkelighet blander seg i hverandre i narrativet, og det selvbiografiske tar uforventede retninger.