Shahab feirer sin tjue års dag og minnes sin barndom. Dagmammaen som passet han hadde ikke persisk som morsmål. Hun snakket til han på azeri, en tyrkisk dialekt. Forvirret av språkene omkring seg, lar Shahab være å snakke. Folk tror han er stum, og fetteren stempler han som en tulling. Historien fortelles vekselvis av Shahab og hans mor, Maryam. I siste instans er det bestemoren og hennes forståelse som gir Shahab motet til å snakke.
Forfatteren av den internasjonale bestselgeren Det som ventet meg er tilbake med en ny, innsiktsfull og svært gripende roman fra Iran.Den unge mannen Shahab feirer sin tyveårsdag og minnes sin vanskelige barndom. Dagmammaen som passet ham, hadde ikke persisk som morsmål, hun snakket til ham på azeri, en tyrkisk dialekt. Forvirret av språkene omkring seg, lar Shahab være å snakke. Alle tror han er stum, og fetteren stempler ham derfor som «tulling». Historien blir vekselvis fortalt av moren Maryam og Shahab. Moren prøver å forstå sønnens utagerende oppførsel. Shahab føler seg ofte ydmyket av faren i andres nærvær, særlig når moren reiser bort. Storebroren Arash er den kloke og skoleflinke i familien. Når Shahab observerer og sammenlikner farens forhold til storebroren, begynner han å tro at «gode» og «intelligente» barn som Arash er sine fedres sønner. Barn som han selv derimot, de som er «klønete» og «problematiske», må være sine mødres sønner. I siste instans er det bestemorens forståelse som gir ham motet til å snakke.