Forlaget skriver om denne boka:
Spelaren steig fram, lyfte stilt fløyta til munnen. Auga hans glitra. Tonane flaut ut, så mjukt og mildt, det var som om lufta i vellyst sitra. I same sekund høyrdest ei surring, ei rasling og tusling, ei kvitring og kurring, små hendar klappa, små tresko klapra, små føter trippa, små munnar plapra, og liksom fuglar når korn blir strødd ut kom barna i byen, kvar liten gut og kvar lita jente, lette på tå med rosenkinn, linhår og auge blå, leande, hoppande, dansande, springande, og føgde glade og utan sut, fløyta som lét så blidt og så tvingande.