Kjersti Bjørkmo skriver dikt med utgangspunkt i kommuneslagord. Som tittelen viser, er det ganske stor avstand mellom ønskene våre og virkeligheten. Diktene får fram den ufrivillige melankolien, og ikke minst komikken i disse forsøkene på å beskrive hvem vi er som samfunn. Som i det såre slagordet til VEGÅRSHEI - en kystnær innlandskommune. Eller som i det håpløse, men vakre selvbedraget i HARSTAD - attraktiv hele livet. Men når dette språket møter poesien, som skildrer livene våre, menneskene som faktisk utgjør samfunnet, skjer det noe. Da viser ensomheten i slagordene seg, og samtidig, ensomheten vår.
Diktene tar utgangspunkt i kommuneslagord, som ofte viser stor avstand mellom ønskene våre og virkeligheten, som f.eks. i slagordet 'Vegårdshei - en kystnær innlandskommune'. Det offisielle språket prøver å fremstå som allmenngyldig, optimistisk, problemfritt, fremtidsrettet og skråsikkert. Men i poesien som skildrer livene våre skjer det noe med slagordene. De viser både ensomheten vår og ensomheten i slagordene. På poesiens premisser behandler boka også maktspråk, byråkratisk språk og svindelbrevspråk. Omtalen er utarbeidet av BS.