Hadeland, 1910. Et skrik skjærer gjennom natten. Det varsler fare. I nærheten bor ungjenta Lovise på et fattig småbruk. Familien strever med å overleve, men Lovise elsker dyrene og drømmer om bedre kår. I kirken oppdager Lovise en dag en vakker pengepung. Da hun prøver å finne eieren, blir hun stanset av en fremmed mann. Han grep henne hardt rundt skulderen og hvisket iltert: «Hva gjør De her? Messen har begynt, De kan ikke fly rundt i trappene!» «Men hu som gikk opp her før meg, må ha mista denne,» stotret Lovise og rakte frem pungen. Han slapp brått taket i henne og stirret ned på det hun hadde i hånden. Så røsket han den lynraskt til seg. «Det var ingen som gikk opp her før Dem,» påsto han. «Den der er min.» Lovise gapte. Selv ikke så fine mannfolk som ham brukte vel damepunger?