Anne-Line Henriksen tar oss med til 33 hager, og lar oss møte mennesker som forteller hvordan de henter nye krefter gjennom sine hagegleder. Enten de tar seg tid til å studere humlene om våren, fryder seg over smaken av eplet de har fulgt siden blomstringen, nyter duften av fuktig jord etter nattens regn eller kjenner dyp glede over å dra opp sin første gulrot. Å ha en hage handler på mange måter om tro, om håp og om kjærlighet. Eller som Jon Fløistad fra Øyestad sier: I prinsippet er gartnere alltid fornøyde, de tror på frøet og framtida. Dette er en hagebok nesten helt fri for praktiske råd om alt du kan gjøre i hagen. Isteden får du innblikk i hva hagen kan gjøre med deg og ditt. Å følge en knopp til blomst, oppdage at når biene har gjort sitt, og sol og regn likeså, så kommer det en plomme, et eple eller et kirsebær. Det er en begeistring og en undring som har fulgt meg siden jeg var med mormor i hagen som barn. Hun snakket om trær og fugler og blomster som om de var det viktigste i verden. I naturen, sa hun, skjer det mirakler hele tiden. Men du må se godt etter for å få øye på spindelvevet med duggdråper om morgenen, forteller forfatter Anne-Line Henriksen. Etter hvert fikk hun sin egen hageflekk hvor hun sådde reddiker fordi de vokser fortest, og med de første skuddene kom den barnlige begeistringen tilbake. Hvert år er Anne-Line like spent - og fortsatt utålmodig - når hun har sådd et frø. Og mens hun leker og eksperimenterer, oppdager hun at hagegleden vokser når den deles. Dette er bakgrunnen for bokprosjektet om alle dem som har åpnet porten til hagene sine og latt henne fotografere gulrøtter og georginer mens de har fortalt om hvordan de finner ro og glede, trøst og nye krefter av å grave i jorda.
