Må morgenen alltid vende tilbake?
Blir aldri den jordiske makt brutt?
(NOVALIS)

Diktene i denne samlingen er blå. Så forskjellige de enn er, renner det en åre av melankoli i dem alle. De gjør oss ikke nødvendigvis tristere til sinns, men kanskje heller mindre ensomme. "Melankolien er bevisshetens sti," sier Miguel de Unamuno. Ved å gå den når vi frem til dypere selvinnsikt. Denne tilstanden skal vi ikke flykte fra, men omfavne med besluttsomhet, fordi den er grunnleggende hos alle som fortsatt våger å lengte etter lykke tross våre uunngåelige tap og tilkortkommenheter.

All lyrikk er et avtrykk av verden i det enkelte jeg, og her har vi latt poetene uttrykke det universelle blå sett fra deres egne vidt forskjellige vinkler - med ettertanker, klager, gjenklanger fra en ensomhet man er blitt seg bevisst ...