Den nye, moderne kringkastingen som etter 1945 vokste fram på Marienlysjordene i Vestre Aker, var på mange måter en suksessbedrift i etterkrigstidens Norge. Den ekspanderte sterkt, vant stadig nye lyttere, og satte fart i landets radioindustri.

Radioapparatene spredte hygge og glede i en karrig etterkrigstid. Rundtomkring, Døren og Ønskekonserten var poster nesten alle fulgte. Hvert barn i landet satt "stille som mus" hver lørdag for å høre hva onkel Lauritz og tante Sonni sa.

Men NRK var samtidig en institusjon preget av stridigheter og kamp. Språkstriden kvesset seg til. Det kom stadige klager over lytterforholdene, og i Stortinget vakte programmene heftige debatter. Spesielt etter at fjernsynet åpnet i 1960, gikk ordskiftet livlig. Fjernsynsteatrets forestillinger, like fullt som programmene Åpen Post og Kveldsforum, ga i 1960- og 70-årene en gjenlyd som ettertiden vanskelig kan forestille seg.

Dette tredje bindet av NRKs historie følger radioen og fjernsynet fram til 1981. Det året mistet statskringkastingen sitt monopol. Private og lokale sendinger la deretter beslag på stadig flere lyttere og seere. Tilbakelagt var den tid da NRKs ene radiokanal bandt hele landet sammen, eller «på TV» var identisk med Marienlyst.

Eneretten avtegner seg som en avsluttet epoke, et stykke av vår nære historie som de fleste har opplevd. Forfatterne følger den fra radioens glanstid til fjernsynets gjennombrudd, og derfra ut i 1960- og 70-årenes stormer. Det var dengang kringkastingsjefene het Fostervoll, Ustvedt og Elster, og NRK sto i sentrum for hele landets oppmerksomhet.