Gåtefull fortelling om opphav, skamfølelse og fremmedgjøring, som stiller svært viktige spørsmål om identitet og tilhørighet. Marie NDiaye er født 1967 i Pithiviers i Frankrike. Hun utga sin første roman, «Quant au riche avenir» («Og når det gjelder fremtiden») i en alder av 17 år og har senere utgitt en lang rekke romaner, noveller og skuespill. I 2009 ble hun tildelt Goncourtprisen for romanen «Tre sterke kvinner». Hun har også vunnet Prix Femina (2011), og i 2016 var hun langlistet til Man Booker International Prize for «Ladivine». I «Ladivine» møter vi Clarisse Rivière som velger å late som om hun er foreldreløs overfor mannen og datteren sin, heller enn å fortelle dem om moren Ladivine, som er en fattig, mørkhudet hushjelp. Slik lever hun to liv - som Clarisse sammen med familien sin, og som Malinka (hennes egentlige navn) når hun i det skjulte besøker moren. «Ladivine» handler om kvinner i tre generasjoner, hvis forbannelse og skjebne defineres av deres opphav, skamfølelse og fremmedgjøring. Hemmeligheter, løgner, skyld og til slutt tilgivelse gjør denne fortellingen gåtefull, samtidig som den stiller svært viktige spørsmål rundt identitet og tilhørighet, og også omkring kjønn.
Clarisse Rivière har fortalt mannen og datteren sin at hun er foreldreløs. Sannheten er at hun skammer seg over moren sin, Ladivine, en fattig mørkhudet hushjelp. Hver tirsdag tar hun toget til Bordeaux i all hemmelighet for å besøke moren sin, som hun frykter og forakter, men også synes synd på. Ladivine kjenner henne som Malinka, hennes egentlige navn, og Clarisse, personen hun har fabrikkert, kan ikke lenger overleve innenfor veggene hun har bygget opp for å beskytte seg selv. Når Clarisses liv faller i grus og hun blir utsatt for noe forferdelig er det opp til hennes voksne datter, som bærer navnet Ladivine uten å vite hvorfor, å finne ut hvem moren hennes var og hva som skjedde med henne. «Ladivine» ble langlistet for Man Booker International Prize i 2017. Omtalen er utarbeidet av BS.
