Boken er en gjennomdokumentert og -illustrert beretning om fangstmennene som hadde Ishavet som arbeidsplass i 50-årsperioden fra 1859 til 1909. Dette er en komplett fortelling med utgangspunkt i hovedhavnene for ishavsfarten, Hammerfest og Tromsø. 1859 ble det naturlige oppstartsåret for dokumentasjonen, da det finnes få kilder før avisene begynte å omtale fangstreisene i 1859. Avslutningsåret er valgt på grunn av motoriseringen av flåten som hadde sin start da og som ga en helt annen fangstkultur og fangsthverdag enn i seilskutenes tid.

I boken kan man blant annet lese om følgende; Hvordan var levevilkårene for fangstmennene? Hvem var de? Hvorledes var livet om bord i et fangstfartøy for 150 år siden? Hva var byttedyrene, og hvilke skipstyper ble benyttet? Hvordan og når foregikk overgangen fra seil til motor? Konflikter som mytteri i flåten, konfrontasjoner mellom russiske myndigheter og norske ishavsfarere, konfliktpotensialet mellom ulike næringsinteresser i Arktis som gruvedrift, overvintringsfangst, hvalfangst og fiskeriinteresser.