De våkner en morgen i campingvognene sine. Det kjennes på en måte akkurat som morgenen før. Men allikevel er det noe som er forskjellig. Snart innser de at de er på samme campingplass som når de gikk til sengs. Men allikevel er det noe som er forskjellig. Gresset er velpleid, kort, frodig. Men allikevel forskjellig.

Og hvorfor akkurat dem. Hvorfor bare disse fire campingvognene? Hvorfor bare disse ti menneskene? Åtte voksne og to barn – hvorfor ikke flere? Og hva gjør de i et uendelig grønt felt? Gress i alle retninger og hvorfor under denne solfylte klare, blå himmelen? Og hvor er solen?

Det er der Himmelstrand begynner.

Det er kanskje også der den slutter.