Misteltein 8 Siste møte Elisabeth Hammer Dramatikk fra 1920-årene Kjærligheten kjenner ingen grenser Fortvilet etter bruddet med Joakim søker Selma seg til tjernet i skogen. Til sin forundring finner hun Joakim der, og i et svakt øyeblikk søker hun trøst hos ham. Men da Joakim ber henne om å ta ham tilbake, er det som hun bråvåkner. Joakim blir rasende av avvisningen, beskylder Selma for å ha holdt ham for narr og forlater henne Det begynte et sted dypt inne i kroppen, et skrik av sorg og raseri bygde seg opp og kjempet seg frem. Hun kjente ikke igjen sin egen stemme da lyden fant veien ut av henne, det lød mest av alt som et dyr i nød, før den ble slukt av de dype skogene rundt henne. Helt oppgitt sank hun til slutt sammen på knærne. Hun skulle aldri få være hans igjen. Det var over.

Dramatiske hendelser får Linnea til å miste håpet om en fremtid på Cuba. Ønsket om å forlate øya blir sterkere etter hvert som det innføres nye og strengere restriksjoner. Det var der, ute ved sjøen - der lukten av salt hav, tang og tare rev i nesen - hun nå følte seg mest hjemme. Det var der minnene om oppveksten og lykkelige dager på Helgelandskysten kom henne så mye nærmere enn de hadde gjort på flere år. Med blikket festet på horisonten i det fjerne var det som om hun kunne se helt hjem. Til Norge.

Fortvilet etter bruddet med Joakim søker Selma seg til tjernet i skogen. Til sin forundring finner hun
Joakim der, og i et svakt øyeblikk søker hun trøst hos ham. Men da Joakim ber henne om å ta ham tilbake, er det som hun bråvåkner. Joakim blir rasende av avvisningen, beskylder Selma for å ha holdt ham for narr og forlater henne …

Kjærligheten kjenner ingen grenser Fortvilet etter bruddet med Joakim søker Selma seg til tjernet i skogen. Til sin forundring finner hun Joakim der, og i et svakt øyeblikk søker hun trøst hos ham. Men da Joakim ber henne om å ta ham tilbake, er det som hun bråvåkner. Joakim blir rasende av avvisningen, beskylder Selma for å ha holdt ham for narr og forlater henne Det begynte et sted dypt inne i kroppen, et skrik av sorg og raseri bygde seg opp og kjempet seg frem. Hun kjente ikke igjen sin egen stemme da lyden fant veien ut av henne, det lød mest av alt som et dyr i nød, før den ble slukt av de dype skogene rundt henne. Helt oppgitt sank hun til slutt sammen på knærne. Hun skulle aldri få være hans igjen. Det var over.