I første del av det 20. århundre var Harry Fett en ruvende skikkelse i norsk offentlighet. Han var Norges første riksantikvar og bygget opp et profesjonelt kulturminnevern i Norge fra grunnen av. I tillegg var han kunsthistoriker, museumskonservator, bedriftsleder, kunstsamler, tidsskriftredaktør, samfunnsdebattant og grunnlegger av tidsskriftet Kunst og kultur og selskapet Kunst på arbeidsplassen, to institusjoner som fortsatt er i virksomhet. Dessuten var han en uvanlig produktiv forfatter av vitenskapelige, kulturhistoriske og kulturfilosofiske tekster. I alle sine roller kjempet han historien sak: Harry Fett arbeidet for at fortidens steder, gjenstander, hendelser og mennesker skulle bevares i samfunnets bevissthet - ikke som død nostalgi, men som levende tradisjon og anvendt refleksjonsstoff.Slik kunne historien gi samtiden identitet og retning.

Harry Fetts innflytelse på norsk kunsthistorisk forskning, fortidsvern og museumsvesen er udiskutabel. Men han var også en kontroversiell skikkelse i sin samtid, frittalende og kritisk, elsket og hatet. Med velopplagt ironisk og selvironisk penn var han stadig i polemikk med meningsmotstandere, både i antikvariske spørsmål og i mer vidtrekkende spørsmål om historieforskning, samfunnsoppfatning og politikk.