Forlaget skriv om denne boka:
Under vielsen skal alt være perfekt. Bryllupsgjestene skal være rene, nøytrale kulisser rundt scenen hvor bruden skal skinne og blusse om kapp med høstløvet og lysene i kirken. Men så ser du gjennom linsen at slik er det ikke, langt ifra, og du kan ikke la være å gå tettere innpå med kameraet. Du filmer brudens bleke angst, gjestenes ambivalente smil, morens bekymrede dobbelthaker, og etterpå forskrekkes du av hva du har gjort, for det var jo ikke dette de ville ha? Likevel, det er godt, du ser det. Og heldigvis har du en sønn som hjelper deg med klippingen, sønnen din, som er alt du har og som driver med film. Men så spørs det, når det kommer til stykket, hvem av dere som har det skarpeste blikket, og selv om du ikke sier det, er du ikke et øyeblikk i tvil, og du vet med deg selv at du ikke er villig til å gi fra deg det femtifemårige bibliotekarblikket ditt. For hvis du gjør det, hvis du gir fra deg selv dette, slik du hele livet har gitt ham alt han vil ha, hva betyr du da?