Den chilenske forfatteren Roberto Bolaño (1953-2008) har med sitt forfatterskap oppnådd kultstatus, ikke minst skyldes dette romanen "Ville detektiver" (1998), som markerte hans gjennombrudd. "Ville detektiver" er blitt oversatt til en lang rekke språk og har høstet begeistret omtale overalt.

I fortellingens sentrum står to poeter, chileneren Arturo Belano og meksikaneren Ulises Lima, som utgjør kjernen i den nye litterære retningen de kaller "den viscerale realismen", et begrep med mange valører, noen av disse er "innvollsrealisme", "magefølelse", eller "voldsomme lidenskaper".

Medlemmene i denne gruppen er poeter, vagabonder og idealister, alle med base i Mexico, men med verden som skueplass, og vi følger dem i deres halsbrekkende eventyr i latin-Amerika, Europa, Israel og Afrika.

Tidsmessig strekker romanen seg over tyve år, fra 1975 til 1996 og vi møter et polyfont persongalleri: Horer og kvinnelige poeter, kelnere og psykopater, livskunstnere og litterater, som alle har sin egen historie og sin egen stemme.

Romanen byr også på en dyptpløyende meditasjon over litteraturens vesen og betydning, samtidig som den byr på en fantastisk satire over nettopp den litterære verden.

Som tittelen antyder, finner vi også en detektivhistorie i denne mangefasetterte fortellingen. Belano og Lima begir seg ut i Mexicos ødemarker, på jakt etter dikterinnen Cesárea, et medlem av den opprinnelige viscerale realismen. Men denne gruppen opererte på 1920-tallet, og å oppspore Cesárea femti år senere er ingen enkel sak.