«Meggie,» sa Fenoglio lavt, «vi to vet at det ikke er på grunn av mine ballader at faren din er Nøtteskriken. Faren din er akkurat som Den svarte prinsen han føler med de svake. Denne egenskapen er det ikke jeg som har skrevet i hjertet hans, den har vært der bestandig. Kanskje du har rett. Kanskje denne historien forandrer ham, men han forandrer også denne historien.»

Her er den magiske, overveldende slutten på Blekkverden-trilogien, som stiller alt annet i skyggen. Spiegel Spezial skrev: & en lysthage av en fortelling, et fargerikt eventyrkaleidoskop, en hyllest til selve boken og høytlesningens undervurderte kunst.