Marie og Pierre Curie var pionerer innen forskningen på radioaktivitet, og ble verdensberømte for oppdagelsen av radium og polonium. Etter at de hadde giftet seg i 1895, ble Marie og Pierre Curie overbevist om at uraninitt, som Henri Becquerel hadde funnet ut var radioaktivt, måtte inneholde et annet stoff. Dermed startet deres lange søken etter dette stoffet, en søken som endte i oppdagelsen av de to nye grunnstoffene radium og polonium. For dette arbeidet ble de, sammen med Becquerel, tildelt Nobelprisen. Marie var den første kvinnen som fikk denne prisen. Hun etterfulgte Pierre i stillingen som professor i fysikk ved Sorbonne etter hans død, ble tildelt nok en nobelpris i 1911, og var en foregangskvinne innen bruken av røntgen under den første verdenskrigen.

Denne boken beskriver Curie-ekteparets liv, deres vitenskapelige forskning, deres ekteskap og de siste årene i Maries liv.

John E. Senior foreleser i medisinsk historie ved Linacre College i Oxford.