Kikkerten min beveget seg lydløst på stativet. Jeg hørte suset fra elva. (…) I kveld var det lavt og grublende. (…) Jeg lette blant frukttrærne rundt huset. Tenkte at det kanskje sto noen i skyggene. Men så ingen ting. Jeg dreide sakte på det ene av de to hjulene som styrer kikkerten. Og plutselig så jeg ham. En svart, sammenkrøpet skikkelse. Det måtte være ham! Han sto på huk inne på kirkegården.

Les utdrag fra boken