Paal Brekke, prestesønnen og teologistudenten, mister sin tro under nazistenes okkupasjon. Som flyktning i Sverige publiserer han sine første litterære arbeider under påvirkning av den modernistiske kunsten. På 50-tallet regnes han til de kulturradikale i Norge. På 1970-tallet blir han skyteskive for den nye politiske litteraturen. Dette er en fengslende beretning om den modernistiske lyrikkens hovedformidler i Norge. Med romanforfatterens sikre blikk for miljø, tidsbilder og persontegning har Toril Brekke gitt en psykologisk studie av faren og kunstnerpersonligheten, og et vesentlig bidrag til forståelsen av linjer og konflikter i norsk litteraturhistorie og etterkrigshistorie. Biografien er rikt illustrert med fotografier fra familiens private fotosamling.