”Vi savner fellesskap fordi vi savner trygghet, en kvalitet som er avgjørende for et lykkelig liv, men som den verden vi bor i, er stadig mindre i stand til å tilby og enda mindre villig til å love. Men fellesskapet er stadig like fraværende, det unndrar seg vårt grep eller går i oppløsning om og om igjen, fordi det som vår verden driver oss til å gjøre for å få oppfylt drømmene om et trygt liv, ikke fører oss nærmere oppfyllelsen av dem. Utryggheten øker i stedet for å minke, og følgelig fortsetter vi å drømme, prøve og feile.” ( Zygmunt Bauman )

"Hans bakgrunn er dramatisk", sier Per Bjørn Foros i innledningen. "Det er Europas historie gjennom det tjuende århundre Bauman forteller, med et klarsyn som grenser til profetier, og med et tvisyn som innebærer ydmykhet."