N for Nemesis Til tross for at politimannen Tom Newquist døde en naturlig død, får ikke enken fred og leier inn privatdetektiven Kinsey Millhone.
Det enken ikke kan akseptere, er å ikke få vite hva som plaget hennes ektemann slik at han ble fratatt nattesøvnen rett før han døde. Kinsey befinner seg i småbyen Nota Lake, langt fra hjemmebane, der innbyggerne sørger over tapet av sin høyt aktede politimann. Alle hun snakker med gir Tom Newquist de beste skussmål, men saken virker håpløs. Det viser seg snart at Tom Newquist arbeidet på en drapssak rett før han døde. Saken dreide seg rundt to uløste, voldsomme dødsfall, som muligens hang sammen. Var det noe ved denne saken som ikke stemte, noe som kunne forklare Newquists uro? Det hele ser så altfor tilforlatelig ut. Men notatboken som Newquist alltid bar på er forvunnet. Snart befinner Kinsey seg i en vanskelig situasjon, der hun selv kan bli det nye jaktbyttet! Oversatt av Heide Grinde. Sue Grafton (f. 1940) jobbet i helsesektoren før hun startet sin forfatterkarriere. Etterhvert har hun blitt verdensberømt for sin "alfabetserie" og regnes nå som en av de største krimforfatterne i USA.

Død joker

Kvinnen på gulvet hadde for kort tid siden vært askeblond. Det kunne man ikke se nå. Hodet var skilt fra kroppen, og det halvlange håret hadde filtret seg inn i trevlene rundt den avskårne halsen. Bakhodet var dessuten smadret. De døde, vidåpne øynene stirret liksom forbauset mot Hanne Wilhelmsen, som om politiførstebetjenten var en høyst overraskende gjest. Det brant fortsatt i peisen. Lave flammer slikket en sotsvart bakvegg, og det sparsomme lyset rakk ikke særlig langt. Siden strømmen var gått og nattemørket trykket seg mot vinduene som en nysgjerrig tilskuer, følte Hanne Wilhelmsen behov for å legge på mer ved. I stedet tente hun en Maglite. Strålen strøk over liket. Kvinnens hode og kropp var riktignok skilt, men avstanden mellom dem var så liten at halshuggingen måtte ha skjedd mens kvinnen lå på gulvet. - Synd med det isbjørnskinnet, mumlet politioverkonstabel Erik Henriksen.

Les Dagbladets anmeldelse

Les også:

Blind Gudinne

Salig er de som tørster

Demonens død

Løvens Gap CAP

Løvens Gap

Uten Ekko

Kvinnen på gulvet hadde for kort tid siden vært askeblond. Det kunne man ikke se nå. Hodet var skilt fra kroppen, og det halvlange håret hadde filtret seg inn i trevlene rundt den avskårne halsen. Bakhodet var dessuten smadret. De døde, vidåpne øynene stirret liksom forbauset mot Hanne Wilhelmsen, som om politiførstebetjenten var en høyst overraskende gjest. Det brant fortsatt i peisen. Lave flammer slikket en sotsvart bakvegg, og det sparsomme lyset rakk ikke særlig langt. Siden strømmen var gått og nattemørket trykket seg mot vinduene som en nysgjerrig tilskuer, følte Hanne Wilhelmsen behov for å legge på mer ved. I stedet tente hun en Maglite. Strålen strøk over liket. Kvinnens hode og kropp var riktignok skilt, men avstanden mellom dem var så liten at halshuggingen måtte ha skjedd mens kvinnen lå på gulvet. - Synd med det isbjørnskinnet, mumlet politioverkonstabel Erik Henriksen.