Kaos truet, og folk fryktet fremtiden. Mange vendte seg til erkeengelen Mikael som stodKristus nær. Mikael var ondskapens bekjemper, men også nådens engel som «veide alle syndesjelene hen til Jesum Krist» slik det står i Draumkvedet. Et stort antall Mikaelsktrket, kanskje mer enn hundre, ble reist i middelalderens Norge, de fleste på Østlandet. Det gjaldt å holde seg inne med denne mektige engelen. Det har trolig vært langt flere Mikaelskirker i Norge enn i våre naboland. Den viktigste lå i Tønsberg, på «Mikkelsberg».

Med reformasjonens innføring forsvant engletroen. Tilsynelatende. I flere år har religionshistorikeren Eivind Luthen samlet inn materiale om Mikael, glemte og ukjente englekirker har han besøkt i inn- og utland. Århundrene til tross, sporene etter Mikael er langt fra utvisket, også på steder der en minst venter det. Ofte dukker engelen opp i underholdningsindustrien, i folkelige forestillinger om farer og uhyrer knyttet til gamle helligsteder.

Som ved forrige årtusenskifte aktualiseres erkeengelen på nytt i vårt samfunn, ikke minst ved at Mikaels festdag, den 29. september, gjeninnføres fra og med i år. I en tid hvor mennesker leter etter mål og mening, åpner denne boken opp for nye forståelseshorisonter som bærer lengre og dypere enn der forbrukerkulturen kan tilby.