Egentlig er det ganske rart av Jørgen og Johanne er bestevenner. De går i tredje klasse og hadde ikke snakket sammen i det hele tatt, før den dagen i storefri da Johanne skumpet borti Jørgen så han skvalpet melk ut over hele seg, og Jørgen slo til Johanne så hun begynte å blø i munnen, og begge måtte på kontoret og fortelle hva som hadde hendt. Etter det er de sammen om alt, også om det kjempespennende som hendte i høst: De har begynt i skolekorpset, og nå skal de på SE-MI-NAR For Jørgen er det ekstra spennende, for han har diabetes, og nå skal han greie seg helt på egen hånd i flere døgn. Det er første gang, og Jørgen både gleder og gruer seg. Mest gleder seg, for dette vil han klare.