De usynliges by Frittstående fortsettelse av historien om tateren Elias og de andre reisende som beveger se i utkanten av det etablerte norske samfunnet.
Første bok i Britt Karin Larsens store fortelling om taterne, De som ser etter tegn (1997), ble et gjennombrudd for denne forfatteren. De usynliges by er en frittstående fortsettelse av historien om Elias og Anna, og om de andre reisende som beveger seg i utkanten av det etablerte norske samfunnet fra århundreskiftet og fremover. Med stor innlevelse og bred pensel forteller Britt Karin Larsen om stoltheten, samholdet, utholdenheten og om forfølgelsen taterne blir utsatt for. I De usynliges by har vi kommet nærmere vår egen tid: dermed øker brutaliteten fra storsamfunnet. Britt Karin Larsen (f. 1945) har en stor litterær produksjon bak seg. Hun har mottatt en rekke priser for sine bøker, bl. a. fikk hun Riksmålforeningens litteraturpris 2001 for romanen Duggpunkt ved daggry.

De har gjort noe med meg, sier han, - slik at jeg ikke er farlig for kvinnfolk lenger. Du vet det, ikke sant? Hun nikket med øynene fulle av tårer. Denne vakre mannen, med en kropp som gudene kunne ha missunt ham, skal aldri få noe avkom, og heller aldri begjære en kvinne på den måten Gud mente det. -jeg ba selv om operasjonen, sier han stolt,- jeg ba dem kvesse knivene sine, jeg!

I åssiden ligger sykehuset der folk skal befris for sin fruktbarhet og sin uro. Her interneres også tatere, som om kulturen deres var en sykdom storsamfunnet må beskyttes mot. Noen bosetter seg i byene, der de prøver å være som andre, ikke skille seg ut.
De usynliges by, er en frittstående fortsettelse av fjorårets store roman om taterkulturen, De som ser etter tegn. Her fortsetter historien om Elias og Anna og deres slekt. Med innlevelse og innsikt tar Britt Karin Larsen oss med inn i en særpreget , rik og stolt kultur.
Ikke minst handler boken om tvangstiltakene og forfølgelsen, som hardnet til i midten av dette århundret.

Britt Karin Larsen vant Tidens romankonkurranse i 1990, og ble tildelt Gyldendals legat i 1993.
Hun har gjennom en årrekke fått glimrende kritikker for sine romaner, og står nå frem med det som synes å bli et hovedverk i forfatterskapet.