Jacques Benigne Bossuet (1627-1704) tilhører den store oratoriske tradisjon i Frankrike. Som biskop, og en tid også som lærer for Ludvig XIVs eldste sønn, forfattet han tallrike skrifter og var en toneangivende skikkelse i samtidens teologiske debatt. Og Bossuet er ingen glemt forfatter i Frankrike i dag, han leses og kommenteres i skolene og siteres med ærbødighet av diktere og litterater, fra Paul Valery til Roland Barthes. Denne stadig mer påaktede plass i fransk litteraturs historie skylder Bossuet først og fremst sine gravtaler over berømte personer i samtiden. Her hever han prekenen til dikteriske høyder: de mektige fyrsters livsløp sett i dødens og den totale utsletteises tegn får skjebneperspektiv på linje med det klassiske teaters tragiske helter. De tre gravtalene som her er oversatt til norsk, hører med blant Bossuets mest berømte. Oversetteren har sett det som en utfordring å forsøke å gjenskape på norsk Bossuets kompliserte og billedrike barokkprosa, og gjengi rytmen og åndedrettet i en stil som har få eller ingen paralleller i norsk litteratur.