To menn er blitt knyttet til hverandre gjennom et langvarig vennskap. De vokste opp i vidt forskjellige miljøer, men har holdt kontakten fra tidlige pubertetsår. Jeg-fortelleren er kunsthandler og alenefar til en sønn i tenårene. Når han nærmer seg førti får han vite om vennen Adrians plutselige død i USA. Nyheten blir overbragt av Adrians søster, konsertpianisten Ariane. Vennens død og gjensynet med Ariane fører hovedpersonen tilbake i erindringen, til rystende hendelser som har funnet sted. Hvem var egentlig Adrian? Hva har bundet de to vennene sammen? Hvilken rolle spilte kvinnene i deres liv? Hvilke sammenhenger og hvilken mangel på sammenhenger har de erfart? Møtet med fortiden gir overraskende innsikter, samtidig som livet får en helt ny dreining.

Jens Christian Grøndahls mannlige hovedfigurer er blitt karakterisert som arrete melankolikere med en eksistensiell og seksuell sult. De er menn merket av livet, menn som søker etter mening og higer etter kjærlighet. Forfatteren er blitt kalt en gudbenådet skildrer av melankolske stemninger, av intervallene mellom oppbrudd og ankomst, og av de tause rom mellom mennesker som er hverandres gåter.