«I gamledager, mens vi ennå levde i skyggen av Søta Bror og ikke var blitt oljesjeiker, var det naturligvis annerledes.(...)

Resten av verden hadde ingen anelse om nordmennenes tilstede­ værelse. Unntaket var Erik Bye, som ble negerhøvding allerede på sekstitallet, og Thor Heyerdahl, som av en eller annen skrudd grunn ble født i Norge, men som var utrustet med en helt og holdent internasjonal sjel.

Så kommer oljen. Pengene. Selvtilliten. Og selvtilliten vokser seg stor, blir overmoden, og går over i selvgodhet. I løpet av siste EU-kamp fikk begrepet «Europa» en ny betydning. Da jeg var skoleelev, lærte vi at Norge var et land i Europa. Nå snakker man om «Norge - og Europa». Europa er de andre, det andre. Pirk? Nei. Denne vesle vridningen er et symbol for en ny selvforståelse, og den har svært lite med ja eller nei til EU å gjøre. Jeg tror at vi nordmenn som har valgt å slå oss ned andre steder enn på Knatten, ser dette ekstra tydelig. Skremmebildene av de andre. Den hemningsløse forherligelsen av alt som er Oss og Vårt Eget».

Ingvar Ambjørnsen 24.5.97