Det norske landskapet er i endring, på grunn av klimaendringer, menneskets inngripen og menneskets manglende inngripen. Dag O. Hessen forklarer med smittende engasjement hva som er i ferd med å skje, estetisk og biologisk, på overflaten og i de skjulte detaljene. Han trekker linjene bakover til tidligere tiders variasjon, og ser fremover på hva vi har i vente.

Våre fysiske omgivelser er annerledes nå enn de var da vi var barn, og våre barn vil vokse opp under andre forhold igjen. Men hva er det som går tapt når landskapet endrer seg? Er det kun nostalgi som gjør landskapet så viktig for oss? Og skal vi ta hensyn til nostalgien?