Kristine Olsen synes selv at hun alltid prøver å gjøre sitt beste. Så når noe går galt er det selvfølgelig ikke hennes feil, som da hun ble blå over hele seg i likhet med storesøster Rosas svanekostyme, eller når hun virkelig prøvde å være hjelpsom da hun ville få Jonas Bunnlid til å bli forelsket i Rosa ved å gi ham ekstra hormoner. Hun kunne jo ikke vite at han ville bli litt bleik og grønn over alt. Boka inneholder fire avsluttende fortellinger.
Jeg heter ikke Krise-Kristine på ordentlig. Det med «Krise» er bare en SPØK. Men det er ikke en gang sant at jeg er en krise …
Nei, jeg prøver bare Å GJØRE MITT BESTE, så det er absolutt ikke min feil at jeg ble helt blå over hele meg i likhet med storesøster Rosas svanekostyme. Og jeg prøvde virkelig Å VÆRE HJELPSOM for å få Jonas Bunnlid til å bli forelsket i Rosa ved å gi ham ekstra hormoner. Bare at jeg visste ikke at han ville bli litt bleik og grønn og at alt, også jeg, ble lik
kaos.