Fra omslaget: "Dette er selvbiografien til Ole Paus. Han ga den tittelen 'For en mann', men rakk aldri å skrive den ferdig. Likevel er manuset for godt til å bli liggende i en skuff. Boken er den aldrende mannens tilbakeblikk: Vi får glimt av gutten som mistet sin mor altfor tidlig, og av en karriere der sangene strømmet ut av hodet hans, alltid i siste liten. Det hele er fortalt via omveier og digresjoner, slik Ole Paus snakket og skrev. I etterordet gir journalist og forfatter Asbjørn Bakke en oversikt over karrieren som har gitt oss "Mitt lille land", "Det begynner å bli et liv" og noen av de vakreste kjærlighetssangene som er skrevet på norsk. Men Paus fikk også sterke reaksjoner på sine ramsalte satirer, og ble bannlyst av NRK. Den som lytter til sangene hans, vil likevel skjønne at han aldri sparket nedover. Tvert imot - tekstene til Paus er gjennomsyret av medfølelse med samfunnets utstøtte."
. - God, leselig skrift
Ole Paus var full av motsetninger. Han var en borgerlig anarkist, tvileren som gjorde salmer til hits, refseren som aldri sparket nedover. Før han døde, begynte han på en selvbiografi. Han skrev for å samle trådene, og skapte poesi ut av levd liv.
Ole Paus ble 76 år gammel. Dette er manuset han skrev mot slutten av livet, selvbiografien som han, på typisk Paus-vis, ga tittelen For en mann: «Alt som ligger bak meg, er tilfeldige bilder og brokker. Jeg har ingen sammenheng i opplevelsene mine eller i livet mitt, men et sted begynte det. En gang var alt ugjort. Det er på tide å samle sammen brikkene og forsøke å få lagt dette fordømte puslespillet en gang for å se hvordan det ferdige bildet ser ut.»
