Amaia Salazar er sjef for kriminalpolitiet i Baztán-distriktet, og snart skal hun bli mor til sitt første barn. Handlingen starter i retten. Rett før retten blir satt, tar gjerningsmannen livet sitt på toalettet. Han etterlater seg en lapp til Amaia, der han har skrevet ordet Tarttalo, som er en enøyd kyklope ifølge baskisk folketro. Noe måneder etter fødselen får Amaia en ny sak. Beinrester blir funnet i en vandalisert lokal kirke. Restene viser seg å være fra et barn. Dolores Redondo debuterte med «Den usynlige vokteren» som fikk gode omtaler og ble oversatt til en rekke språk. Dette er bok nummer to i en trilogi.
. - Har ordliste
Amaia Salazar er sjef for kriminalpolitiet i Baztán-distriktet. Hun er bosatt i Pamplona med sin amerikanske ektemann James og snart mamma til sin førstefødte. Handlingen starter i rettssalen den dagen rettssaken mot gjerningsmannen fra forrige bok, Den usynlige vokteren, starter. Like før retten blir satt, tar gjerningsmannen livet av seg på do i rettslokalet. Han etterlater seg en lapp til Amaia, med ordet Tarttalo, som er en enøyd kyklop fra den baskiske folketroen.
Noen måneder etter fødselen blir Amaia kalt til Arizkun, like utenfor hjemstedet Elizondo, hvor den lokale kirken har blitt vandalisert og man har funnet noen beinrester på alteret. Restene viser seg å være etter et barn. Amaia blir satt til å etterforske saken.
Hun rives mellom å være karrierekvinne og mor, mellom å forholde seg til den grusomme oppveksten, drømmene og frykten på den ene siden, og voksenlivet i møte med samtidens grusomheter på den andre siden.
Amaia Salazar er sjef for kriminalpolitiet i Baztán-distriktet. Hun er bosatt i Pamplona med sin amerikanske ektemann James og snart mamma til sin førstefødte. Handlingen starter i rettssalen den dagen rettssaken mot gjerningsmannen fra forrige bok, Den usynlige vokteren, starter. Like før retten blir satt, tar gjerningsmannen livet av seg på do i rettslokalet. Han etterlater seg en lapp til Amaia, med ordet Tarttalo, som er en enøyd kyklop fra den baskiske folketroen.
Noen måneder etter fødselen blir Amaia kalt til Arizkun, like utenfor hjemstedet Elizondo, hvor den lokale kirken har blitt vandalisert og man har funnet noen beinrester på alteret. Restene viser seg å være etter et barn. Amaia blir satt til å etterforske saken.
Hun rives mellom å være karrierekvinne og mor, mellom å forholde seg til den grusomme oppveksten, drømmene og frykten på den ene siden, og voksenlivet i møte med samtidens grusomheter på den andre siden.